Utmarksbeite – naturens klasserom for fremtidens fjøs
ØYERFJELLET: I de vidstrakte områdene av Øyerfjellet i Innlandet demonstrerer Anders Bergum, fagansvarlig storfe i Fjøssystemer, hvordan utmarksbeite er mer enn bare en ressurs – det er et levende klasserom for fremtidens landbruk.
Fra slutten av mai til midten av september lever ammekua et liv tett på naturen, en praksis som gir uvurderlig innsikt for utformingen av fremtidens fjøs. Denne tilnærmingen bidrar ikke bare til effektiv utnyttelse av utmarka, men også til å fremme dyrevelferd basert på kuas naturlige adferd, og er dessuten avgjørende for å vedlikeholde og bevare det åpne kulturlandskapet.
Dyrene bidrar aktivt til å hindre at områder som kulturbeite og setervoller gror igjen, og opprettholder dermed verdifulle økosystemer og et karakteristisk norsk landskap.
Teknologiske hjelpemidler, som den virtuelle bjella – en GPS-sender festet til kuene – forenkler tilsynsarbeidet i det store og krevende fjellterrenget. Når ei bjelle varsler om lite bevegelse, kan Bergum enkelt lokalisere og sjekke dyret, noe som sikrer trygghet og rask respons ved eventuelle problemer.
Gjennom beitesesongen observerer Bergum nøye kuas naturlige adferd: hvordan de beiter ulike plantearter, deres hvileposisjoner, og hvordan de interagerer i flokken. Disse observasjonene er avgjørende. For eksempel, ved å se hvordan kua naturlig sprer seg for å beite eller hvordan den posisjonerer seg for å hvile, kan man designe fjøs som tilbyr optimal plass og komfort. Dette påvirker alt fra utformingen av fôrbrett og liggeplasser til ventilasjon og dyreflyt. Kunnskapen fra fjellet bidrar dermed direkte til et mer funksjonelt, artstilpasset og bærekraftig fjøs, der dyrenes instinkter og behov er integrert i arkitekturen. Det handler om å lære av dyrene selv, og samtidig verne om vår felles naturarv.
