INNLANDET: Mange norske melkeprodusenter ser på løsdriftskravet som en utfordring, særlig på mindre bruk. Hos Jostein Kaus på Ringebu har de vist at det er fullt mulig å bygge om til løsdrift uten å ta opp store lån eller kjøpe store kvoter. Ved å bruke det man har og satse på smarte løsninger, har gården løst løsdriftskravet.
Jostein valgte å bygge om det gamle båsfjøset fra 1969 i stedet for å bygge nytt, med kun et mindre tilbygg. Her er det ingen rød robot, men derimot en praktisk fôringsliggebås der kyrne melkes manuelt med melkeorgan mens de står fikserte. Erfaringen fra gården er at melkingen går vel så raskt som før, og både folk og dyr trives i det nye systemet.
Noen av de viktigste grepene for å holde kostnadene nede på Kaus var:
- Gjenbruk av eksisterende bygningsmasse med et mindre tilbygg for å få plass til kalveavdeling
- Bruk av utstyr fra tidligere fjøs og bruktkupp, som en kraftfôrskrue funnet på Finn.no
- Tilpassing av fjøset til den kvota på 88 tonn og de ressursene gården allerede har
- Smarte løsninger som fangefronter i fødebingen og praktiske porter som forenkler fjøsstellet
«Det er ikke om å gjøre å bli størst», sier kårkallen Kjell Arne. Sønnen Jostein mener det er viktigere å bygge til den driftsstørrelsen man har, og at man ikke trenger store investeringer for å være med inn i framtida. Dette prosjektet viser at man kan finne gode løsninger selv på mindre bruk.
Vil du ha en prat om hvordan vi i Fjøssystemer kan tegne en rimelig og god løsning for din gård, så ta kontakt.
Jostein Kaus
Ombygd løsdriftsfjøs uten Lely melkerobot. Melkekvote på 88 tonn. 85 dekar fulldyrka jord. Melkeproduksjon med sommerbeite på setra.
Fôring: Bruk av silo, høy og rundballer med rundballekutter på låven.
Mekanisering: Gjenbruk av utstyr, blant annet kraftfôrskrue kjøpt brukt.
Leveranse: Fôrings- og liggebåsskiller, porter og skiller. Gummimatter, drikkekar med flottørventil. Betongspalt, kubørste, justerbare fanghekker.
