Ring 02634

Vi besøker

Melkebonde Runar Helland tok grep i fjøset og satser videre med iFMS

Etter vel ett år i det nye fjøset på Hellandsjøen har melkebonde Runar Helland gjort seg noen dyrekjøpte erfaringer. Betonggulvet ble for glatt for de aktive kyrne, og besetningen møtte uventede utfordringer med høye celletall.

– Det var dumt vi prøvde å spare de pengene, for nå har vi lagt på gummi, sier Helland ærlig om gulvvalget.

Med gummibelegg i gangarealene fikk dyra fotfeste. Samtidig monterte han celletallsmåler på melkerobotene for å oppdage jurbetennelser tidlig.

I den daglige driften av fjøset hos Helland Melk og Kjøtt en Runar en aktiv bruker av iFMS. Nå som gården sysselsetter tre personer, er det viktig å bygge et felles eierforhold til produksjonen. Når det kommer ferske analyser fra Tine eller jevnlige rapporter fra iFMS, legger Helland tallene på lunsjbordet for å diskutere status med arbeidslaget.

Sammen med fagfolkene i iFMS følger de opp melkeytelse, kjemisk innhold i melken, fôropptak, drøvtygging og grovfôrkvalitet. Dagsavdråtten ligger nå rundt 40 kilo melk per ku. Tett oppfølging og åpenhet rundt tallene gir trygghet når gjengen sikter mot 900 tonn melk.

Relaterte innlegg

videothumb

vi besøker

Bli med på service av Lely Vector i Tysvær

ROGALAND: Bli med bak fjøsdørene på Nes i Tysvær, der vi møter serviceteknikerne Bjørnar Lende og Ole Johannes Grindheim. Her får du et innblikk i arbeidsdagen deres og hva fagfolkene faktisk gjør når de går over et automatisk fôringsanlegg.

Eivind Soldal

vi besøker

Sprengt fjell og spart matjord hos Eivind Soldal

KARMØY: For å spare dyrka mark sprengte Eivind Soldal ut 40 000 kubikkmeter fjell da han skulle bygge nytt. Resultatet er et fleksibelt storfefjøs med slurry-anlegg, lagt til rette for dyras behov og en rasjonell drift av fjøset.

VideoThumb

iFMS og god fôring gir stabile resultater hos Saure

God drift av fjøset krever nøyaktig planlegging og godt samspill mellom fôr, mekanisering og dyras behov. Hos melkeprodusent Pål Idar og Rigmor Moen Saure er målet å levere rundt 600 tonn melk i året. Fjøset har 60 liggebåser og melkerobot, og besetningen består i all hovedsak av Holstein.

20260818_150647273_iOS-2

vi besøker

Slik oppnår Sivert Moen over 40 kg melk med iFMS og målrettet fôring

TRØNDELAG: På Moen gård i Soknedal har mjølkeprodusent Sivert Moen et mål om å levere 650 tonn mjølk i 2026. Produksjonen foregår i et eldre fjøs som er bygd på og tilpasset over flere generasjoner. For å få mer fleksibilitet i hverdagen og sikre jevn tilgang på fôr, er det bygd ny fôrsentral med mikser og fôrbelte i taket styrt av fôrskannere over fôrbrettet.

1-1 20260818_132420000_iOS.MOV.00_00_10_01.Still001

PODKAST / FILM

Slik kutter melkebøndene fôrkostnadene med iFMS

TRØNDELAG: Gårdbrukerne Rigmor og Pål Idar Saure, sammen med nabo Sivert Moen i Soknedal, har gått fra to til tre slåtter i sesongen for å hente ut bedre grovfôrkvalitet og optimalisere fôringen i fjøset. Erfaringene fra gårdene viser at et mer intensivt slåtteregime gir fôr med høyere fordøyelighet og økt proteininnhold.

Kjetil Olsen og Ingelin Slåtsveen-Lunn. Kolbu, 2026

vi besøker

Slik ble Ingelins fjøsdrøm en realitet

INNLANDET: På Slåtsveen gard i Kolbu på Østre Toten har Ingelin Slåtsveen-Lunn og Per Jomar Slåtsveen bygd nytt løsdriftsfjøs inntil det gamle båsfjøset. Etter ett års drift er erfaringene gode, spesielt når det gjelder målet om at fjøset skal kunne skjøttes av én person alene.

Madeleine og Kent Tore Rusdal med barn. Hovsherad 2026

Framtidstru og fjosåpning i Rusdal

Bli med Fjøssystemer Vest på tur helt sør i Rogaland! Vi inviterer deg med til Rusdal Gård i Hovsherad, der Madeleine og Kent Tore Rusdal åpnet dørene til sitt splittert nye kaldtfjøs. Klikk på videoen for å se hele åpningen og bli med på en omvisning inne i fjøset.

Lars Sønstevoldhaugen og Anna Aasen Slåen. Fåvang, mai 2026

vi besøker

Lars og Anna satser for fullt i Fåvang

I Fåvang har Lars Sønstevoldhaugen og Anna Aasen Slåen valgt å satse for fullt. Ved å rive det gamle fjøset og bygge nytt fra grunnen av, har de lagt til rette for en langt enklere hverdag og bedre forhold for dyra. Prosessen har vært omfattende og inkluderer både et moderne tilbygg og ombygging av et tidligere grisehus til kvigeavdeling.

Astri og Ørjan Sveine Hov, 2026

Nytt liv i fjøset hos Astri og Ørjan i Skjåk

BISMO: Nord i Gudbrandsdalen, midt mellom Lom og Skjåk, har Astri og Ørjan Sveine Hov blåst nytt liv i et fjøs som har stått tomt siden 2019. Paret valgte å kjøpe bruket i 2022, men de merket raskt at det føltes tungt å bo på en gård uten dyr. For Astri, som er vokst opp på gård i Lom, var det viktig å kunne gi sine egne unger den samme gleden og ansvaret hun selv opplevde i barndommen.

Agnes og Håkon Lykre. Skjåk, 2026

vi besøker

Nytt liv i fjøset hos Agnes og Håkon Lykre

SKJÅK: Det er alltid gledelig når det blir lys i gamle fjøs, som her i Nord-Gudbrandsdalen. Det unge paret Agnes og Håkon Lykre har kjøpt en gård der det ikke har vært dyr på 18 år. Nå er de i full gang med et spennende ombyggingsprosjekt for å skape sin egen arbeidsplass helt fra bunnen av.

Visteroa Samdrift

iFMS og fôrskanner

Økt melkeytelse hos Visteroa Samdrift

VÅGÅ: iFMS og bandfôring med fôrskanner har vist seg å være lønnsomt for samdrifta. Etter tre og et halvt år med nytt fjøs og et år som pilot i iFMS, ser Lars Erik Viste og Randi Valde hos Visteroa Samdrift tydelige resultater på både dyrevelferd og bunnlinje.

Jostein og Kjell Arne Kaus. Ringebu, 2025.

vi besøker

Slik løste Jostein Kaus løsdriftskravet

INNLANDET: Mange norske melkeprodusenter ser på løsdriftskravet som en utfordring, særlig på mindre bruk. Hos Jostein Kaus på Ringebu har de vist at det er fullt mulig å bygge om til løsdrift uten å ta opp store lån eller kjøpe store kvoter. Ved å bruke det man har og satse på smarte løsninger, har gården løst løsdriftskravet.

Kontakt oss

Benytt skjemaet for å gjøre en henvendelse relatert til denne siden, så blir du kontaktet innen kort tid. Klikk her for å se oversikt over kontaktpersoner

Kontakt oss

Section

Section

Skroll til toppen