På krybbekanten: Mellom møkk og millionkutt
Podkast: I møte med en uforutsigbar hverdag balanserer norske bønder mellom tradisjon og fremskritt. For melkebøndene Johannes Hjelmeland fra Dimmelsvik og Kjetil Slettebø fra Tengesdal er valgene mange, og ofte påvirket av faktorer utenfor egen kontroll.
Enten det er snakk om gjødselhåndtering eller slåttestratgeier, er én ting sikkert: været er alltid en sentral aktør i norsk landbruk. Både Hjelmeland og Slettebø tilpasser sine strategier for å maksimere avlingene og sikre grovfôret.
Fra å optimalisere tidspunkt for kunstgjødselspredning basert på gjenvekst og nedbør, til å endre beitestrategier for å hente ut mer fôr, søker de kontinuerlig etter bedre løsninger. Samtidig er det enighet om at miljøhensyn, som å unngå aluminiumsbokser og annet søppel i naturen, er avgjørende for dyrevelferden.
Når fjøsets utfordringer krever mer enn bondens kunnskap
Bondens hverdag byr også på komplekse utfordringer som krever ekstern kompetanse. Johannes Hjelmeland har eksempelvis slitt med mysterier knyttet til melkeproduksjonen, som «fettet som forsvant» fra melka. Han understreker verdien av en fôringsrådgiver for å ha noen å rådføre seg med i vanskelige situasjoner.
Kjetil Slettebø søker på sin side svar på uforklarlige lidelser som venstresidig løpedreining hos kyrne – en sykdom han etterlyser mer informasjon om. Kanskje du kan hjelpe Slettebø eller Hjelmeland?
Disse situasjonene understreker viktigheten av spesialisert kunnskap for å sikre både dyrevelferd og gårdsøkonomi. Moderne løsninger som helikoptervifter i fjøs bidrar dessuten til et bedre inneklima, noe som blir stadig viktigere i møte med varmere somre og insektplager.
En fallitterklæring for fremtidens landbruk?
Den største bekymringen for mange bønder er imidlertid knyttet til de økonomiske rammene for utvikling. Kjetil Slettebø forteller at Innovasjon Norges pott for investeringsmidler i Rogaland allerede er tom for både 2025 og 2026, og nye søknader må vente i årevis. Slettebø kaller situasjonen en «fallitterklæring», spesielt ettersom denne mangelen på midler ikke tar høyde for nødvendige omlegginger innen grise- og ammekuproduksjon, eller bygging av nye sauehus.
Dette reiser et presserende spørsmål om hvorvidt den nasjonale landbrukspolitikken er tilstrekkelig for å møte næringens behov for vekst og modernisering.
Hva mener du må til for å sikre norsk landbruks fremtid?
Har du spørsmål, innspill eller idéer, send en e-post til: [email protected]
