Fruktbarhetsmagasinet har besøk av Hanna Retzius Storlien, som er melkeprodusent og avlsforsker hos Geno SA. Hun hjelper oss å se sammenhengen mellom god helse og gode resultater på fruktbarhet. For at ei ku skal bli drektig, må hun ha et overskudd. Helse handler om at dyra har det så godt at de tåler de påkjenningene som kommer uten å bli satt ut av spill.
Hanna kombinerer tung forskning med egne erfaringer fra fjøset hjemme i Veldre. Hun vet godt at teorien må fungere i en travel hverdag mellom fôring og melking. Kalvehelsa er selve grunnmuren, og Hanna forteller at sykdom tidlig i livet kan gi store utslag senere. Undersøkelser viser at bare én sykedag for en kalv kan føre til at kviga blir klar for inseminering hele ti dager senere enn planlagt.
For den voksne kua er overgangen rundt kalving kritisk. Lavt kalsium i blodet og subklinisk ketose er vanlige utfordringer som påvirker fruktbarheten negativt. Ketose kan sammenlignes med en kraftig bakrus som gjør at kua ikke vil ete, noe som igjen går ut over eggkvaliteten. De beste eggene, ofte kalt «golden eggs», kommer fra kuer som er i god form og i energibalanse.
Her er de tre viktigste rådene for bedre helse og fruktbarhet:
- Kua må trives. God liggekomfort er viktig for at hun skal slappe av og produsere godt med råmelk i sinkuperioden.
- Underlaget i fjøset må være bra. Dyra må kunne bevege seg trygt og godt uten å skade klauvene.
- Riktig fôring forebygger sykdom. En stabil og god fôring hele veien er den beste forsikringen mot trøbbel.
Mer om subklinisk ketose
I episode 55 av Fjøsstystemer podkasten snakket professor Harald Volden om den nyeste kunnskapen om fôring av sinkyr. Hvilke fysiologiske endringer oppstår i kyr rundt kalvingstidspunktet, og hvorfor er de spesielt sårbare for helsemessige ubalanser i periodene før, under og etter kalving? Vi diskuterte fenomenet ketose, inkludert den mindre kjente varianten, skjult ketose. Hvorfor er det viktig å overvåke blodsukkernivået hos kyr umiddelbart etter kalving?