Solfangere

Det er mange grunner til å velge solfangeranlegg

Gårdsbruk har ofte driftsbygninger med store takflater som er godt egnet for egenproduksjon av solenergi. Installasjon av solfangere vil som regel være lønnsomt, også når alternativprisen for energi er på et normalnivå.

Solfangere produserer ikke strøm sånn som solceller, men lager varme i form av oppvarmet vann. I løpet av et år vil hver kvadratmeter solfanger kunne levere ca 300-500 kWh varme, tilsvarende tall for solceller er 100-170 kWh strøm. Solfangerne vil altså produsere mer energi per arealenhet enn solcellene. Rent vann varmes i solfangeren og føres ned i en buffertank (varmelager). Derfra kan man hente ut varmen etter behov, f. eks til oppvarming av bygninger, varmtvann til rengjøring av utstyr, ulike tørkeprosesser osv.

Attraktive bruksområder

Spesielt interessante prosjekter er fjøs der det brukes mye varmtvann på vasking av melkerobot året gjennom, og i grise- og kyllinghus der de trenger romvarme til fuktreduksjon også på våren, sommeren og høsten. Ofte er det også muligheter for å anlegge såkalte nærvarmeanlegg, der én installasjon kan levere varme til omkringliggende bygg.

Produksjon i Norge

Inaventa Solar sine solfangere er basert på norskutviklet teknologi, og de produseres i Norge. De er laget av resirkulerbare materialer, og har et lavt CO₂-fotavtrykk. Systemene er ikke trykksatte, så det er ingen krav om at rørleggeren må montere solfangerne. Fangerne er godkjent som ytterkledning, og de kan legges rett på taklektene om man bygger nytt eller skal skifte tak.

Virkemåte

I motsetning til andre solfangere, bruker dette systemet rent vann som varmebærer. Dette er mulig fordi det bare er vann i systemet så lenge det er sol som skinner på taket. Så fort sola går ned og det ikke kan hentes mer varme, stopper sirkulasjonspumpa og vannet dreneres ned i en buffertank (varmelager) som er beskyttet mot frost. Det har mye å si for å holde vedlikeholdskostnadene lave at man unngår frostvæske, som må byttes ut hvert fjerde eller femte år.

Kombinasjon med andre energikilder

Selv om utbyttet fra anleggene vil variere, ser man at solfangerne typisk erstatter halvparten av det årlige energibehovet til varme. I varmelageret er det en elkolbe, og den varmer vannet når sola ikke skinner, men i landbruksprosjekter er det ofte en kombinasjon med flis eller andre typer bioenergianlegg som gjelder. Solfangerne kan da levere varme i perioder når flisfyringsanlegget går på lav last, det forenkler vedlikehold av flisfyringsanlegget, forlenger levetiden og tilrettelegger for 100% fornybar energibruk gjennom hele året.

Investeringsstøtte

Innovasjon Norge støtter installasjon av solvarmeanlegg gjennom støtteordningen Fornybar energi i landbruket. Det er stor interesse for ordningen, og også stor sannsynlighet for at tilskuddsrammene går tomme. Her er det førstemann til mølla som gjelder https://www.innovasjonnorge.no/no/tjenester/landbruk/finansiering-for-landbruket/fornybar-energi-i-landbruket/.

Eksemplene viser hvordan solfangere kan bidra i to ulike prosjekter på Østlandet. Beregningene er gjort med simuleringsprogrammet SolDat.

Eksempel 1

Varmebehov til korntørking, varmtvann og gulvvarme:

Korntørking i perioden august til september
Oppvarming av tappevann, behovet er 500 liter varmtvann per dag
Oppvarming av 350 m² gulv i fjøs
Totalt årlig varmebehov = 55 000 kWh

SOLFANGERE PÅ TAK

Solfangerareal: 80 m²
Helningsvinkel: 30 grader (tak)
Utbytte fra solvarmeanlegg: 25 300 kWh
46 % dekningsgrad

Eksempel 2

Varmebehov i fjøs med melkeproduksjon:

Oppvarming av vann, ca. 10 liter/dag for hver ku, til renhold av produksjonsutstyr
En besetning på 50 kyr gir et varmtvannsforbruk på 500 liter/dag (ved 60 grader)
Totalt årlig varmebehov = 11 500 kWh (500 l/dag ved 60°C).

SOLFANGERE PÅ TAK